Spania er europamester for fjerde gang i historien. Etter Mikel Oyarzabals sene 2-1-mål skriver Spania seg nå inn i historien som den eneste nasjonen som har vunnet EM fire ganger. England snubler nok en gang på mållinjen i en EM-finale.

Søndag 14. juli ble finalen i Europamesterskapet i fotball 2024 spilt i Berlin, hvor Spania og England møttes i EM-finalen. Begge trenerne gjorde mindre endringer i startoppstillingene, og Spanias backduo Dani Carvajal og Robin Le Normand var tilbake på laget etter å ha gått glipp av semifinalen på grunn av suspensjon. Englands landslagssjef Gareth Southgate satte inn Luke Shaw i stedet for Kieran Tripper på venstrebacken.

Spania tok tidlig kontroll over kampen med lengre sekvensker med ballbesittelse, men England forsvarte seg utmerket. Engelskmennene kom også godt inn i kampen etter ti minutter, da de skapte noen egne angrep, men ingen av lagene hadde noen sjanser i den første halvtimen, der EM-finalen som ventet var tett. Det var ett skudd på mål i første omgang gjennom Phil Foden, et skudd som ikke var farlig i det hele tatt.

Spania ble nødt til å gjøre et tungt bytte i pausen, da Rodri ble tvunget ut på den sentrale midtbanen. Martin Zubimendi fikk da sjansen til å balansere den spanske midtbanen. Han gjorde det bra, eller i det minste gjorde Spania det bra. For bare minutter ut i andre omgang sto det 1-0 til Spania. Den nybakte 17-åringen Lamine Yamal drev ballen opp og serverte Nico Williams som i sin tur avsluttet perfekt til 1-0 for spanjolene. Like etter målet hadde Dani Olmo en stor sjanse til å øke ledelsen, men skuddet gikk like utenfor.

Gareth Southgate følte seg nødt til å gjøre et bytte for England, og byttet ut sin kaptein Harry Kane til fordel for semifinalehelten Ollie Watkins etter bare en time. Spania var imidlertid nærmest 2-0 da Lamine Yamal nesten satte ballen forbi Jordan Pickford, som på sin side gjorde en god redning med 25 minutter igjen.

Men England skulle finne veien til nettmaskene. Cole Palmer sto bak Ollie Watkins’ utligning i semifinalen, og da Palmer igjen måtte i aksjon, viste han at han hadde nese for mål. Etter en engelsk kontring satte Jude Bellingham opp Chelsea-midtbanespilleren, som på sin side satte inn 1-1 med venstrefoten 18 minutter før full tid.

Englands utligning fikk det engelske publikummet i gang, og store deler av Olympiastadion var kledd i hvitt. Spania mistet litt av grepet om kampen med en gang, men de tok tilbake noe av det for å bryte Englands momentum. Nico Williams, Dani Olmo og Lamine Yamal var alle nær ved å gi Spania ledelsen igjen etter et klabb og babb med ti minutter igjen, men sistnevnte bommet på en drømmemulighet til å bli EM-konge i en alder av 17 år.

Da så det ut til at Mikel Oyarzabal skulle bli konge av EM-finalen i stedet. Etter en fin spansk opprulling ble ballen spilt ut til Marc Cucurella ute på venstrekanten. Backen slo deretter et hardt innlegg på foten til Mikel Oyarzabal, som gjorde 2-1 for Spania med bare fire minutter igjen av ordinær spilletid. Tidlig så det ut til å være offside, men John Stones kne var foran Oyarzabal.

England skapte umiddelbart en dobbeltsjanse etter Spanias mål. Declan Rice headet ballen mot mål, og Unai Simon reddet, men på returen headet Marc Guehi mot mål, der Dani Olmo reddet ballen på mållinjen. England jaget og fikk fire minutter til å gjøre et siste fremstøt. Men England klarte ikke å finne nettmaskene.

Spania vant trofeet og er europamester i 2024. Det er Spanias fjerde EM-tittel, noe som betyr at de nå er den eneste nasjonen som har vunnet fire europamesterskap i historien, foran Tyskland med tre gull.

«Fotballen kommer ikke hjem» denne gangen heller for England, som for andre EM på rad må ta til takke med EM-sølv. Spania har nå vunnet UEFA Nations League og EM under den nye landslagstreneren Luis de la Fuente i løpet av ett og samme spilleår.

Lagene

Spania

Unai Simon
Dani Carvajal, Robin Le Normand (ut ’83), Aymeric Laporte, Marc Cucurella
Rodri (ut ’46), Fabian Ruiz
Lamine Yamal (ut ’89) Dani Olmo, Nico Williams
Alvaro Morata (ut ’67)

Innbyttere:
Martin Zubimendi (’46), Mikel Oyarzabal (’67), Nacho Fernandez (’83), Mikel Merino (’89)

England

Jordan Pickford
Kyle Walker, John Stones, Marc Guehi
Bukayo Saka, Declan Rice, Kobbe Mainoo (ut ’70), Luke Shaw
Phil Foden (ut ’89), Harry Kane (ut ’61), Jude Bellingham

Innbyttere:
Ollie Watkins (’61), Cole Palmer (’70), Ivan Toney (’89)