Europamesterskapet i fotball i 1960 markerte starten på en ny æra innen internasjonal fotball, hvor nasjonale lag fra hele Europa kjempet om tittelen som kontinentets beste. Dette var den første gangen UEFA Europamesterskapet ble avholdt, og det etablerte en plattform for fotballnasjoner til å vise frem sine talenter på et internasjonalt nivå. I motsetning til dagens omfattende turneringer, var formatet mer begrenset, med færre deltakende lag og en mer direkte vei til finalen.

Den første vinneren

Sovjetunionen vant EM i fotball i 1960 og ble dermed de første vinnerne av UEFA Europamesterskapet. Denne historiske seieren ble sikret etter en nervepirrende finale mot Jugoslavia, som Sovjetunionen vant med <i>2-1</i>. Finalen, som ble spilt på Parc des Princes i Paris, Frankrike, den 10. juli, er fortsatt husket som en av de mest spennende øyeblikkene i fotballhistorien.

Formatet for turneringen

I 1960 var EM-formatet betydelig forskjellig fra i dag. Bare 17 nasjonale lag deltok i den innledende kvalifiseringen, hvorfra fire lag gikk videre til sluttspillet. Dette sluttspillet inkluderte semifinaler, en finale, og en bronsefinale, alle avholdt i Frankrike. Denne strukturen sørget for en intens og engasjerende mesterskapsopplevelse med stor betydning for hver eneste kamp.

 Vei til triumf

Ledet av den legendariske keeperen Lev Yashin, demonstrerte Sovjetunionens lag eksepsjonell ferdighet og lagarbeid gjennom turneringen. De sikret sin plass i finalen ved å overvinne Tsjekkoslovakia med 3-0 i semifinalen. Finalen mot Jugoslavia var en tett og dramatisk kamp, hvor Sovjetunionen lå under med 0-1, men klarte å snu kampen og vinne med en sluttresultat på 2-1. Denne seieren var ikke bare et bevis på Sovjetunionens dominans på fotballbanen på den tiden, men også et tidlig eksempel på den sportslige rivaliseringen og det politiske spillet som ofte har preget internasjonale fotballturneringer gjennom tidene.